Kjære Anne,
Vi var mange som var så heldige å bli kjent med deg og Otto da vi tilbrakte noen svært minnerike måneder sammen på Nansenskolen skoleåret 73-74. Der traff du din Otto, og dere ble det eneste paret fra det kullet som har vart livet ut. Flere, deriblant jeg, hadde stor glede av kontakten med dere to den gangen, dere som var litt eldre og modnere enn mange av oss som kom rett fra gymnaset. Sist vi møttes, var også på Nansenskolen, på en av gjenforeningene kullet vårt har hatt. Du vil bli dypt savnet neste gang, men vi håper å se igjen Otto. På vegne av Nansen-kullet 73-74, Espen
Takk Anne, for at du var en slik berikelse og gledesspreder i Litteraturgruppa vår!
Jeg vil savne deg.
Kjære Anne. Så har du gått bort, vi som nesten akkurat hadde blitt kjent, eller gikk tiden for fort. Jeg satt utrolig stor pris på de samtalene vi hadde om mangt og mye- men mest om livet, oss selv og vår familie. Dine herlig humor som traff så godt, - din gode omtanke. Vi skulle på turné i Østfold og lete bakover til svunne tider, desverre klarte vi ikke å nå det. Når jeg en gang tar turen, vil du være med meg. Tusen takk for tiden vi hadde Anne. Og den dypeste medfølelse for din mann, barn og barnebarn.
En siste hilsen og takk.
Kjære Anne.
Olav H. Hauge en dikter du var glad i sier i diktet Selja .
"Selja stend gul
som i fjor
men færre ser henne . " Ja færre ser henne for du er borte Anne . Jeg er takknemlig for din ærlighet, din humor og gode latter og det gode menneske du var.
Min medfølelse i sorgen til Otto og din kjære familie .
"Selja stend gul "og lyser farvel til deg akkurat nå .
Lys over ditt minne Anne.
Anne - i med- og motgang - så klok, åpen, positiv, sterk og modig, omsorgsfull, alltid med humor og latteren på lur. Måten du forberedte deg på det som nå skulle komme. At du maktet å legge fokus på noe positivt og ga omtanke til oss andre, helt til det siste, når du hadde mer enn nok å stri med..
Jeg er så full av beundring og respekt. Og så glad og takknemlig for vennskapet vi hadde. Jeg har mista et lite ankerfeste der borte på Lillehammer. Takk for alt, kjære Anne!
Hilsen Anne
Jeg har gruet meg lenge til at Anne skulle bli borte. Jeg har vært veldig glad i kusina mi, og har hatt hyggelige og morsomme møter og telefonsamtaler. Jeg savner deg Anne! Hilsen kusine Aud
Kjære Anne! Mange gode tanker til deg og Otto, og alle stikke innom besøk vi hadde her i nabolaget. Mye latter, smil, klemmer, alvorsord og andre ord, og litt om div. vandringer i dette livet, så tilbake til nuet og hvor pris du satte på livet selv under sykdommen. Nå er du ikke her lenger, og det gjør vondt. Et par tårer triller nedover mitt ansikt når jeg ser på bildet av deg vakre gode Anne. Blomsterbeddet "vårt" nede ved Ringsvegutua skal alltid fylles med farger. Jeg skulle akkurt til å plante Stemorsblomster der, og vipps hadde en anna god nabo Toril plantet og tenkt på deg, vakkert det. Tore var innom deg rett før du døde, og han kom til bake og sa "Det var så utrolig godt å se deg og prate med deg, så positiv, fornøyd og takknemelig for at familien din hadde det så bra. Anne er ikke redd" Tore hadde et stort smil, og dette smilet tar vi med oss videre når du er med oss i våre hjerter. Hvil i fred kjære Anne. Stooor klem fra oss, Tore, Osho vofsen, Sara pus og meg, Eva
Kjære Anne. Du er av en av de menneskene som jeg har truffet og samarbeidet med i SV-fellesskapet, som jeg gjerne skulle ha lært bedre å kjenne og vært mer sammen med, også utenom politikken. Du var klok, ryddig, tok verv og oppgaver på alvor - og attpå til ei artig og trivelig dame. Takk
Kloke, modige, omsorgsfulle, morsomme Anne. Jeg tenker på henne med glede og takknemlighet for at jeg fikk bli kjent med henne, og med et dypt vemod over at hun er borte.
Kjære Anne.. Det ble så tomt etter deg, da du fortalte oss at du ikke lenger fikk noen framtid. At den ville bli kort. Og at resttida ville du forbeholde de som var din store kjærlighet. Familien. Noen få, men varme øyeblikk ga du, med digitale meldinger gg bilde med barna. Det varmet mitt hjerte, at du fikk være med familien, og de fikk ha deg hos seg selv. . Takk for minnene !
For Anne: Though we only knew you for a few years and from a great distance, you and Otto made us feel a part of your family, as we feel you are a part of ours. Though departed you will never be forgotten. We will always have you included in our family, and do the best we can for our children and Aila, as we know you did too. Rest in peace and thank you for all you did.
Kjære Anne! Jeg traff deg for første gang da du nylig hadde blitt pensjonist. Du var så fornøyd med tilværelsen. Vi fikk raskt kontakt og avtalte at jeg kunne kontakte deg igjen når jeg ble pensjonist, så skulle du gi gode tips til meningsfulle dager. Så var jeg så heldig å bli bedre kjent med deg via Leselyst, der vi leste bøker sammen og hadde gode diskusjoner i etterkant. Du står for meg som en engasjert person. Du hadde klare meninger og var uredd i å framføre dem. Det jeg satte spesielt pris på ved deg var at vi kunne le og tulle sammen, noe som opplevdes som utrolig forfriskende. Jeg har stor respekt for hvordan du valgte å leve den siste delen av livet - sammen med flokken din. Jeg savner deg, Anne. I takknemlighet - Annemor.
Det var alltid trivelig å ha Anne med, enten det var på styremøte i Lillehammer SV eller et av de sosiale treffene våre. Anne var et usedvanlig godhjerta menneske. Hun var klok, ryddig, hadde sans for å holde seg til saken under møter og sto for det hun mente. Samtidig var det gode humøret alltid tydelig til stede. Anne var et ja-menneske som stilte opp, blant annet som kasserer og i kvinnepolitisk utvalg i fylkeslaget. Ikke minst hadde Anne et tydelig engasjement for kvinnesak og for helse- og omsorgssektoren, som hun minnet oss på under den siste valgkampen. Da ble det også et hyggelig kafébesøk. Jeg vil gi en stor takk til Anne fra meg og Lillehammer SV for hygge, fellesskap og innsats for SV. Mine varme tanker går til Otto og resten av familien.
Takk for utrettelig innsats og engasjement for solidaritet, fellesskap og rettferdighet, Anne. Og takk for ditt bidrag inn i partiorganisasjonen.
Kondolanser til familie og nære venner i denne tunge tiden.
Takk for alt Anne. Aller mest for den positiviteten du pleide å spre rundt deg og omsorgen du viste for alle andre. Du vil bli dypt savnet.
Kjære Anne, takk for alle felles opplevelser- fra vi var unge tenåringer og gjennom mange faser i livet. Takk for alle lange og gode telefonprater, ikke minst dette siste året. Du har vært et forbilde i måten å takle den siste fasen på, og jeg kommer til å savne deg så sterkt.
At familien skulle ha det bra og holde sammen var ditt store ønske, og du var så utrolig glad for å se at det fungerte. Du la mye energi inn i det å lage fotobøker til de to minste, og de vil nok alltid huske farmor.
Varme hilsener til dere alle.
Jon og jeg takker for mange fine stunder fra Anne første gang kom inn i vår familie i 1974 og frem til vårt siste besøk på Lillehammer den 13.mars i år. Hun taklet sykdommen på en imponerende måte og bevarte sitt gode humør helt til det siste. Bildet, det siste jeg har av Anne, er fra Jons bursdag 6. november som ble feiret på Lillehammer
Til en hjertevennine fra Hannah
Jeg minnes en fantastisk ferie i Kenya julen 1968 sammen med Anne. Hvil i fred, Anne!
Du varme og kjærlige menneske. Ditt minne lyser.
Jeg kommer til å huske Anne først og gremst for hennes sterke og livslange engasjement for familien sin. Det siste overskuddet hun hadde,, brukte hun til åe med en liten presang til det nye barnebarnet vårt som kommer utpå høstparten, og som hun skulle blitt grandtante til.
Eg vil minnast Anne som eit varmt og godt menneske som hadde omsorg også for oss andre, samtidig som ho hadde sterke og fine meiningar om det som ho var opptatt av.
Det var ikke uventet, men like fullt trist, å få meldingen på epost at Anne døde 1. påskedag. Og det er trist å ikke kunne sitte ved kisten og tenke tilbake på alle opplevelsene med Anne.
Ikke lenge etter at vi hadde flyttet inn i Måsåhaugen ringte Anne på døra og ville vise sin nye nabo fine turer i skogen og nærområdet. Det ble mange besøk etter dette, og gode samtaler, mye latter, og mye alvor, også etter at vi flyttet fra Måsåhaugen.
Siste besøk av Anne og Otto var på "hytta på Sjusjøen". Da kom Anne med en flaske hvitvin med navn St. Anne. Når hytteforbudet oppheves, drar vi dit, åpner flasken og skåler for Anne.
Alle som den gang bodde i Måsåhaugen 80, Kristine, Niels, Aslak, Torolf og Ane, takker for godt naboskap og godt vennskap.
Jeg vil minnes Anne for det motet hun har vist oss i mange situasjoner, de sterke og kloke meningene hun har hatt og den gode lune humoren hun smitta oss med. Kondolanser til en familie i sorg.
Vi minnes så fine øyeblikk og møter.
Vi i Lajord har mange gode minner om hyggelige besøk og treff av Anne og familien. Varme tanker til dere alle i denne tunge tida som blir ekstra tung. Hvil i fred kjære Anne og Gud signe ditt gode minne.
Kjære venn. I min vennskaps-hage har et av de rankeste trærne falt. Jeg vil alltid savne dine kloke og saklige råd og din varme og lyttende nærhet. Latteren. Takk for alle fine pratestunder på telefonen- og hyggelige treff gjennom årene. Takk for at jeg rakk å fortelle deg hvor stor pris jeg satte på vårt vennskap. Du vil bli dypt savnet.