Kjære gode, umistelige og omsorgsfulle mammaen min.
Tiden har kommet, du er borte fra meg. Men du vil aldri bli borte fra hjertet mitt. Savnet etter deg, sorgen, den vil være der for alltid.
Dine siste ord til meg var "vi har hatt så mye fint sammen". Det er trøsten for meg nå. At vi begge to har følt på det. Vi gjorde mange fine ting sammen, som to venninner. Vi fikk reist sammen og hatt så mange koselig og hyggelig stunder. Det vil det alltid være et savn når jeg tenker på alle de tingene vi fremdeles gjerne ville ha gjort sammen. Jeg er glad jeg alltid tilbrakte mye tid sammen med deg og pappa gjennom også mitt voksne liv med egen familie, selv om vi ikke bodde i samme by. Jeg var hos dere og dere var hos meg. Det har blitt noen mils reiser gjennom årene!
Du var min vakre "Hollywood-mor". Alltid vakker, velstelt og med interesse for klær til dine aller siste dager. Uansett hvor syk du var. Den siste røde geneseren du fikk en uke før du døde rakk å gi deg glede. Du lyste opp i de vakre, sterke blå øynene dine. En genser i din yndlingsfarge den siste tiden, rødt.
Minner om deg og meg på biblioteket og bokhandleren da jeg var barn. Vi elsket å lese begge to. Det samme med politikk og samfunn, begge to veldig engasjerte og Vi fulgte nøye med på det som skjedde i samfunnet.
Du lærte meg til å bli tøff, selvstendig og aldri gi meg! En lærdom jeg alltid har satt stor pris på!
Man har bare en. mamma, og nå har jeg mistet deg. Et stort tomrom i meg vil aldri kunne fylles. Men jeg vil alltid tenke på deg, respektere deg og ting du sto for. Jeg vil alltid savne å kjøpe gaver til deg, for jeg visste så godt hva du likte. Vi kjøpte gaver til hverandre og ville glede den andre med alt vi fant som vi visste den andre ville like.
Vi barna, barnebarna og pappa betydde alt i verden for deg. Det samme med Mor og Far. Jeg håper du møtt dem igjen, sammen med pappa.
Jeg tror du er på et bedre sted, uten smerter. At du ser meg og hører meg, for alltid.
Mammaen min, jeg savner deg så forferdelig og tårene vil alltid renne når savnet og sorgen blusser opp. Du var den kule, den spesielle, den moren som ikke ville inn i en A4 boks. Du var DEG! Du hadde dine meninger uansett hva andre mente, og du var ikke redd for å uttrykke dem. Du var modig sånn.
Jeg er så glad vi fikk veldig mye tid sammen de siste årene og vi nøt den tiden så godt vi kunne. du hadde ekstrem pågangsmot og jernvilje da det ene etter det andre skjedde som alle trodde du ikke ville klare. Men som jeg sa til deg, mamma, du er sterk, jeg er sterk og dette skal vi klare sammen. Men nå har Gud hentet deg og han vil ta vare på deg. I all evighet. Veldig, veldig glad i deg, mamma
Vis mer
Vis mindre