Kjære Ole Gunnar,
Takk for alt du har gitt til Dølabyen vår. Du kom fra Bergen på 70-tallet og spredte din lune vennlighet, kreativitet, musikalitet og sjarme til alle. Du fant din plass, du var en fantastisk lærer, og ble likt av alle. Ole Gunnar, du ble et begrep.
Da jeg som hjemvendt lillehamring kom tilbake til byen i 1980, husker jeg denne ganske nyinnflyttede bergenseren som satte opp revy i gymsalen på Hammartun, tror jeg det var.
Du fikk oss alle til å synge med: «.. for Lillehammer, mitt hjerte alltid har stått i flammer».
Lillehammer hadde fått en patriot.fra Bergen!
I snart 50 år beriket du kulturlivet i byen vår, også blott med din lune tilstedeværelse.
Takk for alt du ga. Hvil i fred.
Ole Gunnar var jo på en måte mr. Lillehammer.
En gentlemann fra Bergen. Du kan ikke bli konge i eget land, men Ole Gunnar var kongen av Lillehammer. Tomt blir det etter deg Ole Gunnar.
Men, du har fylt mitt sinn og hjerte nok til at jeg klarer det. At vi alle klarer det. Takk Ole Gunnar for at du var du og at du lot andre være det også.