Brede Bjørnesset

Pappa, det er så urettferdig at du som aldri har bedt om noe men bare gitt av deg selv ikke skal få lov til å leve lenger. Nå som du skulle bli pensjonist og bli gammel sammen med mamma. Jeg fikk mange gode minner sammen med deg som jeg aldri vil glemme. Jeg husker som barn at vi løp deg i møte når du kom hjem fra jobb i den gamle rød transitten slik at vi kunne sitte på fanget og styre de siste hundre metrene, det var stas. Jeg husker hvor stort det var når vi hver sommer var på amcartreff på Hunderfossen og når vi hver høst var på rypejakt i øyerfjellet, det var liksom noe for bare oss gutta. Jeg husker min første kaffekopp, det var mens vi var på jakt og jeg hadde glemt saftflasken min, jeg var ikke gamle karen. Jeg husker hvor tøft det var når jeg ble gammel nok til å få prøve å skyte med hagla. Jeg husker den siste campingturen til Sverige på begynnelsen av 90 tallet da du tok skjegget, det må ha vært første gang jeg så deg uten skjegg og du var nesten ikke til å kjenne igjen. Når jeg i ungdommen fikk meg moped og senere bil var det alltid hjelp og tips å få, du kunne så mye. Du fikk reist og opplevd mye og realisert mange av drømmene dine, det er jeg glad for. Hvem skal jeg sitte å drikke cognac med når jeg er i Øyer nå Hvem skal jeg rådføre meg med om oppussing, bilkjøp og så mye annet nå Hvem skal spørre oss om 20 spørsmål, julequiz og påskequiz nå Livet må gå videre uten deg, men minnene vil alltid være med meg. Du gikk bort så altfor tidlig pappa, jeg savner deg så mye. -Ståle

Det var så trist og høre at du var gått bort. Vi var så mye i lag, helt fra barndommen og ungdommen og helt inn i voksen alder. Og vi pendlet en del til Oslo på 1970 tallet, og der var vi på kino nesten hver kveld, og det hende at vi tok en halvliter på byen. Du var mer som en halvbror en søskenbarn for meg. Men etter at du flyttet til Øyer, og jeg til Ringebu, og vi stiftet familie ble det mer sjelden at vi trefftest, men jeg tenker tilbake på all morroa vi hadde i yngre år, å det er bare gode minner. Mine tanker går til Bente og barn og barnebarn og søsken som får en vond tid fremover. Hvil i fred Brede ️ Takk for gode minner. Nils Martin

Brede min kjære svigersønn som gikk bort fra oss så altfor tidlig . Takk for att vi fikk ha deg i familien i så mange år . Takk for at du stilte opp når vi ringte og klaget vår nød over tette rør og kjøleskap som ikke virket , du visste alltid råd når det var noe . Du var ett viktig medlem i familien og vil bli djupt savnet . Hvil i fred kjære Brede .

Det var en trist beskjed å få at du hadde gått bort, Brede. Vi vil alltid savne ditt lune smil, dine gode kommentarer og vennskapet. Våre tanker går til Bente og resten av familien. Karin og John

Hvil i fred onkel, Takk for alle fine minner

Vila i frid kära svåger.Du kommer vara djupt saknad

Kjære storebror. Det var veldig vondt å få den tlf om at du hadde gått bort,jeg viste vel at det kunne gå den veien for du var veldig dårlig de siste ukene/mnd,men hadde jo håpet om at det skulle vende.De siste ukene holdt vi kontakten via sms stort sett hver kveld for du hadde jo mistet stemmen og å prate i tlf var nok veldig anstrengende for deg.Du sa aldrig hvor dårlig du egentlig var,jeg hørte aldrig at du klagde eller var bitter for at du hadde fått denne fryktlige sjukdomen,du bare kjempa og kjempa,men 1 uke før du gikk bort så fortalte du hvor ille det egentlig var,det hadde spridd seg til andre plasser i kroppen.Jeg prøvde å holde motet oppe både hos deg og meg selv,og sa at døm er jo veldig flinke idag så dette fikser døm nok."Nei Håkon dette klarer døm ikke,og det er ikke noe jeg får gjordt noe med,så det får bli som det blir",det var tøffe ord å høre for da forstod jeg at du skjønte selv hvilken vei dette skulle gå.Du hadde jo mange drømmer du også som de aller fleste av oss har,og mange av dine gikk faktisk i uppfyllelse.Når du hadde fått førerkortet sa du at drømmen var en Amerikaner og det kjøpte du deg.Så fikk dere barn og drømmen der var vel at det skulle gå bra for dem og det har det gjordt.Og jeg husker å stolt du var når du ringde til meg og fortalte at du hadde blitt bestefar.Og så hadde du en drøm om stor motorsykkel,og jeg husker å stolt du var når du endelig hadde fått kjøpt deg sykkel en Yamaha 650,men den største drømmen var jo sa du en Harley Davidson,og jammen noen år senere hadde du klart å skaffe en sånn en,og det er deg så vel fortjent Brede for både du og Bente har jobba og slitt hardt i alle år så at drømmene skulle bli virkelige.Men så kom denne elendige kreften og la i grus alle framtidsdrømmene dine for det var jo nå når både du og Bente skulle pensjonere dere at dere kunne gjøre det dere ville og hadde lyst til å gjøre,det var nå som dere skulle begynne med det. Tusen takk Brede for alt det du gjorde for meg og alle andre,og Tusen takk for at du har vært en så god og snill storebror for meg. Jeg savner deg og savnet kommer alltid til å være der,og det samme gjør de gode minnene også.Takk for alt Brede.

Jeg kan ennå ikke fatte at du er borte, Brede. Du som har vært en del av familien siden du møtte Bente for hele 48 år siden. Dere var så unge, 16 og snaut 18 år gamle, men dere har holdt sammen siden første dag, og sett fra sidelinjen, med en søsters og svigerinnes øyne, var kjærligheten mellom dere sterk gjennom hele livet. I ungdomstiden hang jeg meg ofte på, på hytteturer og på besøk til familie og venner. Og ett besøk glemte du nok aldri, Brede! Det var mens du og Bente bodde på Blommenholm og jeg besøkte dere der. Du og jeg dro inn til Oslo på jakt etter et par platåstøvletter i crushlakk noe jeg bare måtte ha! Jeg tror vi var innom hver eneste skobutikk i hele Oslo før jeg endelig fant noen jeg var fornøyd med og du trasket tålmodig rundt sammen med meg. Det kommer til å bli veldig rart å dra til Øyer på familiesammenkomster nå. Én av oss vil mangle. Du hørte til, du var en av oss, Brede. Takk for alle fine minner gjennom mange år, min kjære svoger. Hvil i fred.

Pappa Så kom dagen så altfor fort... Det blir rart å aldri mer oppleve den småteite humoren din, du som korrigerer muttern når ho husker feil årstall eller ferietur, at du tålmodig men oppgitt nok en gang må hente meg når bilen min har stoppa. De glisende utbruddene dine "Håh, men der har itte døkk vori" når du endelig fant en kafé, bilpark e.l som du og muttern har vært på i USA som ikke brodern har vært. At du spør "ho Anja ra" når jeg kommer på besøk alene. Å aldri mer få sms fra deg der det står: Ok. Takk. Ja. eller den lengste "gratulerer med dagen". Sist men ikke minst å ikke få høre flere komiske unnskyldninger for hvorfor du ikke har fått lest ferdig boken "En sjøens helt-skogsmatrosen" -boken du som ALDRI leste bøker fikk som innfall å ønske deg julen 2012, boken på 796 sider, boken du garantert ikke hadde blitt ferdig med om du så hadde blitt 90 år, men det hadde du aldri innrømmet :) Takk for alt pappa, minnene vil vare evig, savner deg Benedikte.

Det var en trist nyhet vi fikk søndag. Brede og Bente sin harde kamp var over. Vi visste at dere kjempet, men håpet i det lengste på at ting kunne endre seg. Nesten 40 år fikk vi være naboer, 40 år med bare gode minner. Brede stilte alltid opp på fellesarrangementer og dugnader og var sentral i vedlikehold av vannanlegget den tiden det var felles. Han var alltid en selvskreven deltaker i festlige sammenkomster i nabolaget. Vi fikk til og med oppleve hyggelige ferieturer til utlandet sammen. Nabolaget blir aldri det samme uten deg. Vi vil savne deg Brede, men aldri glemme deg. Jorunn og John

Hvil i fred,kjære gode snille bror.Du vil bli dypt savnet.